Økonomiske utsikter for 2025: Stabilitet eller fortsatt usikkerhet?
En gjenvalgt Trump, rask teknologisk utvikling og en skjør norsk økonomi preget av høy gjeld og usikkerhet. Hva betyr dette for norsk økonomi i 2025? Daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norge og Christian Aandalen i Fair Group deler sine analyser og refleksjoner.
- Det viktigste for alle økonomier er stabilitet og forutsigbarhet, og aldri har vel et amerikansk presidentvalg vært lengre unna å levere på disse vitale kriteriene enn det kommende valget i USA, sa Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norge, da han sammen med daglig leder Christian Aandalen i Fair Group i den forrige utgaven av Credit Quarterly uttalte seg om de økonomiske utsiktene dersom Donald Trump skulle vinne det amerikanske presidentvalget.
Vi vet alle nå hvordan dette valget endte. Trump gjorde nærmest rent bord, og 20. januar blir Amerikas 45. president innsatt for en ny fireårs-periode, nå som Amerikas 47. president. Hvorvidt han vil levere stabilitet og forutsigbarhet er alt for tidlig å si, men signalene fra Washington er tydelige når det gjelder tollmurer og en sterkere proteksjonisme enn vi har sett de siste fire årene, så en viss effekt på norsk økonomi vil nok Trump definitivt få.
Men hvilke andre faktorer vil virke inn på økonomien vår i året som kommer? Går vi lysere tider i møte også økonomisk? Eller må den norske befolkningen belage seg på nok et vanskelig år, med høy rente, høy inflasjon og en svak norsk krone? I dette intervjuet drøfter Fjærestad og Aandalen igjen et av de temaene som ikke bare engasjerer dem, men de aller fleste av oss, aller mest. It’s the economy, stupid!
Men først: La oss ta et lite tilbakeblikk på året vi har bak oss.
Refleksjoner over 2024
2024 var preget av betydelig økonomisk turbulens både for husholdningene og næringslivet i Norge. Høy inflasjon og økende renter satte sitt preg på mye av den økonomiske utviklingen, og mange husholdninger slet med å håndtere økte utgifter. Den svake norske kronen forsterket utfordringene ytterligere, noe som førte til høyere priser på importerte varer og økte press på forbrukernes økonomi.
For næringslivet var situasjonen mer sammensatt. Enkelte sektorer viste motstandskraft, spesielt turisme og eksportrettet industri som dro nytte av den svake kronen. Samtidig opplevde bygg- og anleggssektoren samt detaljhandelen store utfordringer med høyere kostnader og redusert forbrukertillit. Antall konkurser holdt seg på et høyt nivå gjennom store deler av året, selv om det mot slutten av året var tegn til en viss utflating.
Et av de få lyspunktene i 2024 var en stabilisering i energimarkedet. Med statlig støtte gjennom strømstøtteordningen ble både husholdninger og bedrifter delvis skjermet fra de verste konsekvensene av høye strømpriser. Likevel skaper usikkerhet rundt varigheten av denne støtten og dens langsiktige effekt på statsfinansene bekymring for mange.
2024 ble også preget av flere episoder med geopolitisk uro som påvirket og fortsatt påvirker norsk økonomi indirekte. Krigen i Ukraina fortsatte å skape usikkerhet rundt energimarkedene, med svingninger i både strøm- og gasspriser. Dette rammet både norske husholdninger og næringslivet, som opplevde økte kostnader og uforutsigbarhet.
Videre skapte spenningene mellom stormakter som USA og Kina frykt for ytterligere handelsrestriksjoner, noe som kan påvirke Norges eksportrettede næringer negativt. Den globale økonomiske situasjonen gjorde det utfordrende for bedrifter å planlegge fremover, og dette ble forsterket av det norske markedets avhengighet av internasjonale faktorer.
Kriser og kunstig intelligens
- Det gikk vel ikke akkurat kjempebra i fjor, sier Per Fjærestad når han ser tilbake på fjoråret.
- Nei, det gikk vel omtrent akkurat som vi spådde at det ville gå, uten at det betyr at vi vil treffe like godt denne gangen, sier Christian Aandalen, før han slår fast at ting endrer seg mye raskere nå enn tidligere, og det har blitt vanskeligere og vanskeligere å spå.
- Verden har blitt så usikker, med kriger og plutselige regimeskifter, og kriser kan oppstå veldig raskt. I et slikt bilde kan det være krevende nok å se et kvartal eller to fremover i tid, sier han.
Likevel er det akkurat det som er utfordringene deres i dette intervjuet, og Aandalen begynner med å peke på en annen faktor som gjør det vanskelig å treffe med økonomiske spådommer. Den teknologiske utviklingen.
- Om vi skal peke på ett område hvor utviklingen virkelig skjøt fart i 2024, så er det vanskelig å komme utenom kunstig intelligens. Uansett om man kaller det AI eller KI var fjoråret året da språkmodeller og prediksjonsmodeller gjorde sitt absolutte inntog i næringslivet, og det er vel bare et tidsspørsmål før disse verktøyene stiller bedre prognoser enn hva vi er i stand til å gjøre – om vi ikke allerede befinner oss der, sier han.
I tillegg peker han på kryptovaluta som en annen teknologi som ikke bare vil påvirke økonomien, men som rett og slett er en teknologi på innsiden av økonomien.
- Den teknologiske utviklingen er rask, og jeg har ingen idé om hvordan dette vil påvirke oss, eller hvor raskt det vil skje, annet enn at det definitivt vil påvirke oss, og at det vil skje raskt, slår Aandalen fast.
Redusert egenkapitalkrav vil hjelpe
På spørsmål om hvilke faktorer de tror kan virke positivt på den norske økonomien fremover, trenger ikke Fjærestad lang betenkningstid.
- Den nylige endringen av egenkapitalkravet fra 15 til 10 prosent, slår han fast.
– Det tror jeg vil ha stor betydning ikke bare for de som dermed har fått en inngangsbillett til boligmarkedet, men også for alle de bransjene som er avhengig av at dette markedet fungerer, med bygg og anlegg som den desidert viktigste.
Samtidig tror han at utfordringene for denne svært utsatte bransjen på langt nær er over. Det tror heller ikke Aandalen.
- Det er mange positive tendenser i næringslivet nå. Konkursene flater ut, og de fleste bransjene går veldig bra. Folk flest har klart seg gjennom dyrtiden, i alle fall så langt. Julehandelen gikk bra, og folk har begynt å bruke penger igjen. Det er imidlertid en vesentlig forskjell på å kjøpe julegaver og å investere i ny eller større bolig, og det er boligmarkedet som må opp i fart igjen før vi vil se en lysning innenfor bygg og anlegg, sier han.
- Og den dagen det skjer kommer problemet til å være at bransjen mangler folk, smeller det fra Fjærestad.
Utsiktene innenfor bygg og anlegg er med andre ord ikke de beste, i følge Aandalen og Fjærestad, og de tror det vil ta tid før denne bransjen får snudd seg rundt igjen. I mellomtiden vil det komme flere konkurser.
- De største entreprenørene vil nok klare seg, men for de mellomstore har det lenge vært vanskelig. Materialkostnadene har skutt i været, anbudene har blitt færre, og kampen om jobbene har blitt tøffere. Da presser man prisene, og man har lite eller ingen ting å gå på når den neste kostnadsøkningen slår inn. Denne giftige cocktailen har gjort bygg og anlegg til selve konkurs-lokomotivet, sier Fjærestad.
Markant gjeldsøkning
Hva så med forbrukerne? Hvordan vil folk flest få det i 2025? Hvordan blir lønnsutviklingen? Kommer vi til å klare å håndtere den kortsiktige gjelden?
Aandalen påpeker at svaret på det siste av disse spørsmålene ikke bare dreier seg om lønnsutviklingen og den generelle betalingsevnen, men også om hvilken gjeld vi pådrar oss. Gjelden blant unge vokste med 15 prosent i løpet av fjoråret.
Året før var økningen hele 25 prosent.
- Det har helt klart skjedd et skifte her, og det henger blant annet sammen med utbredelsen av nye og enklere betalingsløsninger. I dag handler vi via mobilen, og et kjøp er ofte kun to-tre klikk unna, og skjer på kreditt. For unge mennesker i etableringsfasen er dette farlige fristelser, hvor deres langsiktige økonomiske målsetninger er under et konstant press fra mer kortsiktige gleder, sier han.
Det store spørsmålet nå, i følge Aandalen, er hva som vil skje med inflasjonen.
- Med Trump på plass igjen i Det Hvite Hus tror jeg at inflasjonen går opp, og i verste fall vil rentene følge etter. Om dette inntreffer har vi en lite hyggelig situasjon, sier han.
- Det er viktig å huske på at rentenivået i dag ikke er spesielt høyt, sett i et historisk perspektiv. Det er noe helt annet med gjeldsnivået. Det er historisk høyt, og jeg er usikker på hvor stor appetitt folk har på å øke boliggjelden sin ytterligere, legger han til.
Oppe i denne miksen av høy gjeld, inflasjon, en svak norsk krone, internasjonale konflikter og mulige amerikanske tollmurer lurer det også en annen fare som folk flest virkelig kan kjenne på kroppen dersom den slår til slik mange frykter. De høye strømprisene.
- Regjeringen har kompensert, eller i alle fall langt på vei kompensert, for høye strømpriser gjennom en strømstøtteordning siden desember 2021. At denne ordningen skulle forsvinne i 2025, som er et valgår, var nok aldri noen fare, sier Fjærestad.
– Men strømstøtten dekker kun 90 prosent av spotprisen over 93,25 øre, og nettleien beregnes ut fra bruttopris og kompenseres ikke, så når strømprisene går til himmels merkes det godt på strømregningen også etter strømstøtte, slår han fast.
Frykter ikke misligholds-boom
Og med det er på mange måter kortene delt ut, og de viser en rekke usikkerhetsmomenter som alle kan, men ikke nødvendigvis vil, spille inn på den norske økonomien i 2025.
Oppsummert er det langt fra lett å spå hvordan det kommende året vil utvikle seg. Det viser også uttalelsene fra de forskjellige ekspertene som har våget seg på banen med spådommer, hvor graden av optimisme er høyst varierende.
Noen ting vet vi imidlertid, og Per Fjærestad får det siste ordet.
- Økning i mislighold kommer alltid som konsekvens av gode tider, ikke som en konsekvens av dårlige tider, sier han, og avviser med det at 2025 vil bli året da misligholdet vil gå til himmels.
Så får folk gjøre seg opp sine egne tanker om det er positivt eller ikke.