De dårlige betalerne er blitt enda dårligere
Det var færre privatpersoner med betalingsanmerkninger ved utgangen av første kvartal – men de som sliter med å betale har nå flere anmerkninger enn tidligere.
Ved utgangen av 2024 sto 252.254 nordmenn oppført med aktive negative betalingsanmerkninger. Oppsummeringen for første kvartal i år viser at dette antallet har sunket med rett i overkant av 3 prosent, og 244.208 personer er nå registrert med betalingsanmerkninger.
Dette er helt på nivå, om enn marginalt høyere enn tallene vi så i første kvartal i fjor.
– På et generelt grunnlag gir ikke utviklingen av betalingsanmerkninger på personer oss nødvendigvis noen direkte pekepinn på hvordan det står til med forbrukernes økonomi. Vi har nok alle måttet stramme inn livreima for å håndtere økende renter, høye strømpriser, inflasjon og dyrtid. Samtidig ser det ut til at de fleste fremdeles greier å betale for seg, og tross manglende rentenedsettelse ser det ut til at utviklingen går i riktig retning, kommenterer daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.
Økning i antall saker pr. person
Fjærestad påpeker at utviklingen av betalingsanmerkninger heller ikke er en god målestokk for utviklingen innen inkasso, selv om sistnevnte er et premiss for førstnevnte, og det derfor er en viss korrelasjon.
– Det betalingsanmerkninger derimot sier noe om, er delen av den norske befolkningen som sliter med å gjøre opp for seg i så stor grad at gjeld og inkassosaker ikke blir betalt. Og utviklingen over tid viser at denne andelen holder seg relativt stabil, forteller han.
Tross enkelte svingninger fra kvartal til kvartal har denne andelen ligget på omtrent 5 prosent av befolkningen som er registrert med skatteligning i Norge, om lag 250.000 personer.
– Men innad i denne befolkningsgruppen ser vi større variasjoner. TIl tross for at antallet personer med betalingsanmerkninger har gått ned med 3 prosent i første kvartal, har antall betalingsanmerkninger pr. person steget med 4 prosent, 5,88 saker pr. person i forrige kvartal til 6,14 saker dette kvartalet, utdyper Fjærestad.

– Har ingen livreim å stramme inn
Samtidig øker andelen personer som er registrert med betalingsanmerkninger og “intet til utlegg” med 2 prosent. Dette er gruppen som ikke har lønn eller trygd å trekke fra, eller eiendeler å ta pant i.
– Konklusjonen er derfor at antallet dårlige betalere ikke øker, men at de dårligere betalerne blir dårlige. Det stemmer i så fall godt over ens med hva vi ser i samfunnet generelt. De med dårligst råd har ingen mulighet til å håndtere nedgangstider og økte utgifter, fordi de enkelt og greit ikke har en livreim å stramme inn, sier Fjærestad.
– Og, dessverre, vil disse personene heller ikke dra nytte av eventuelle rentenedsettelser eller økonomiske oppturer når de disse skulle komme, tilføyer han.
Tydelig negativ trend blant norske AS
På foretakssiden har vi sett en klar utviklingen over lengre tid: Endringene fra kvartal til kvartal er relativt små, men samtidig øker antallet AS og ASA med betalingsanmerkninger stadig.
Ved utgangen av 2024 var 59.190 norske aksjeselskaper registrert med aktive betalingsanmerkninger. Nå er dette tallet 60.778, noe som tilsvarer en økning på 2,7 prosent.
– Nå har 15 prosent av alle AS og ASA aktive betalingsanmerkninger. Det er en minimal endring sammenlignet med forrige kvartal, da tallet var 14,9 prosent, men om man går litt lenger tilbake i tid ser man en veldig tydelig trend. Eksempelvis hadde kun 13,1 prosent av selskapene aktive betalingsanmerkninger i første kvartal i 2023, påpeker Fjærestad.
– Altså øker både antall og andel selskaper med betalingsanmerkninger gradvis, og vi ser i tillegg at antall saker pr. foretak stiger. I motsetning til blant forbrukerne, er betalingsanmerkninger på foretak et mer direkte utslag av betalingsevne og/eller vilje, og gir oss derfor en klar indikator på selskapets drift og lønnsomhet.
I Q4 i fjor hadde selskapene med betalingsanmerkninger i snitt 5,24 negative saker. I Q1 i år steg dette tallet til 5,3.



