Mot normalt, nok en gang?

Det er lett å spå at 2025 blir et normalår for økonomisk vekst, for inflasjon, og for eiendoms- og verdipapirmarkeder. Men hva er den nye normal? Neppe den samme som før. Og vanskeligst av alt blir det å anslå hva de normale rentene bør være.
Det siste året for verdensøkonomien var 2019. Ved inngangen til 2020 var en pandemi under utvikling som kom til å sette verden på store prøvelser. Året etter åpnet den vestlige verden opp igjen, etter at nyutviklede vaksiner hadde blitt rullet ut, og vi fikk en rakettfart i BNP-veksten. Imidlertid kom også inflasjonen opp igjen, noe som ble forsterket av krigsutbruddet i Ukraina i februar 2022. Deretter har det vært inflasjonshopp og tidvis manko på alt fra naturgass, halvledere og tømmer.
Smått om sen har imidlertid verden begynt å vende tilbake til en normalitet vi må tilbake til 2019 for å kunne kjenne igjen. Skjønt verden er varig forandret på disse fem år. Verden har en ny normalitet i vente. Nedenfor skisserer jeg hvordan den kan se ut. For å lage en robust prognose er det valg en må gjøre.
Valg for:
1. Trendvekst
2. Geopolitikk
3. Handelspolitikk
4. Teknologiske endringer
5. Finanspolitikk
6. Rentesetting
7. Forventninger til 2026
Vi glemmer ofte det siste punkt, men neste høst vil det meste av vår tenking rundt de seks øverste punktene avhenge av utsiktene for 2026 og senere. Husholdningenes forbruk og bedriftenes optimisme høsten 2025 vil avhenge sterkt av deres forventninger til de kommende år.
Men la oss starte.
Trendveksten
Av de store økonomiene er det bare Storbritannia og USA som opplever vekst i yrkesbefolkningen. I begge tilfelle som følge av høy innvandring. Trendveksten for disse land antas å ligge på om lag 2,5 prosent, mens den for EU ligger på det halve, mens den i hardt prøvede land som Japan er nær null.
Det er stor usikkerhet rundt kinesiske tall, men trolig er Kinas BNP vekst overvurdert, med en langsiktig vekst nede på 2-3 prosent som det normale. Tross alt faller yrkesbefolkningen i Kina med 10-15 millioner mennesker per år.
I Norge antas trendveksten for norsk fastlands BNP å ligge på 1,5 prosent, men som et lite land kan migrasjoner påvirke våre langsiktige vekstutsikter sterkt.
Geopolitikk
Av geopolitiske forhold er det mye som taler for at det snart blir en våpenhvile i Ukraina etter modell for hva vi har på den koreanske halvøy. Altså, en del av Ukraina forblir under russisk kontroll, trolig inklusive Krimhalvøya.
For at våpenhvilen skal være troverdig må antageligvis amerikanske tropper stasjoneres i grensetraktene, akkurat slik som i Korea de siste 74 år. Alternativt må Ukraina få sikkerhetsgarantier av NATO som er sterke nok til å avskrekke et Russland som vil forbli truende.
En fred i Ukraina kan gi sterke ringvirkninger i Norge. Trolig vil råvarepriser, fraktrater med mer falle globalt ettersom krigspremien i deres priser blir redusert.
Tusenvis av Ukrainere som bor og jobber i Norge vil flytte hjem. Netto vil fred i Ukraina bidra til lavere økonomisk vekst og mindre inflasjon i Norge. Men der hvor det er mange ukrainere i jobb kan mangelen på arbeidskraft gi lønnshopp. Det kan bli prisoppgang på byggevarer etter hvert som et gedigent gjenreisningsprogram for ukrainsk økonomi kommer i sving.
Utviklingen i Midt-Østen går sin skjeve gang. Det er dessverre ikke noe grunnlag for å tro at Syria vil bli en velfungerende stat i overskuelig fremtid. Da ingen milits eller fraksjon er sterk nok til å herske over alle andre, blir nok Syria et land hvor det forblir mange krigsherrer som kontrollerer hvert sitt område.
Handelspolitikk
Det store ukjente i 2025 blir handelspolitikk. USA truer med å innføre store tariffer på importen av varer fra flere land, men da spesielt på kinesiske varer. Disse varene vil finne veien til andre markeder, hvor de vil møtes av nye tariffer da de færreste land ønsker seg en flom av billige kinesiske varer.
Norge kan her være et unntak. Men alle land som har store industrier i konkurranse med kineserne vil merke presset fra de stadig billigere kinesiske industrivarer. Da Kina står for om lag en tredjedel av verdens samlede industriproduksjon (!), vil det bli almen prisnedgang på industrivarer der tariffene ikke settes kraftig opp.
Den andre store geopolitiske konflikten er spenningen rundt Taiwan-stredet, som bare antas å øke på da det ikke er lett å se noen diplomatisk løsning på denne konflikten. Kina er like hissig på å ta Taiwan som vesten er på at øyriket må forbli et velfungerende demokrati. Et evigvarende spenningsmoment som i verste fall kan utløse tredje verdenskrig hvis Kina skulle miste tålmodigheten og gå til angrep.

Teknologiske endringer
Kunstig intelligens, med store fremskritt for maskinlæring og utvikling av nye roboter til industrielle formål, vil prege både næringslivet, men også børsutviklingen i mange land. Europa er kanskje der de mest dramatiske endringer vil skje rett og slett fordi EU fortsatt er preget av analoge løsninger og en gammeldags industri som kan endevendes av nye digitale løsninger.
Konkurransen fra det høyteknologiske USA, og billige avanserte maskiner av typer el-biler fra Kina, vil true vekstevnen til europeisk økonomi i lang tid fremover. Er du optimist på teknologi beholder du din overvekt i amerikanske aksjer.
Finanspolitikk
Globalt vil finanspolitikken gi stimuli i 2025, drevet av at verdens to største økonomier begge ønsker å stimulere økonomien over statsbudsjettet. Men dette har de gjort før, så både Kina og USA sliter med problematisk store budsjettunderskudd og nye rekordnoteringer for statsgjelden.
Begge land har i senere tid blitt nedgradert av internasjonale kredittbyråer. Europa er mer paralysert, da de storelandene Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia alle ønsker å konsolidere statsfinansene. Norge fører en svært så ekspansiv finanspolitikk i 2025 for andre år på rad, med en såkalt ‘budsjettimpuls’ (virkning på økonomien) motsvarende ett fullt prosentpoeng av Fastlands-Norges BNP.
Rentesetting
Sentralbankene vil fortsette å senke rentene i det nye år, om enn i litt ulikt tempo. Hvis USA får et nytt inflasjonsproblem, kan rentenedgangen her bli minimal. I Europa vil de kunne falle mye som følge av de store strukturelle endringer som tvinger seg på våre aldrende folkeslag. Sveits har allerede senket rentene til under ett prosentpoeng igjen og vi kan se rentene her og i EU falle ned mot null i igjen i kommende år.
Hva betyr denne verden for investorer og långivere?
Vel, som vi startet med avhenger mye av utsiktene for 2026. Ser vi geopolitisk spenninger avta, mens vekst og inflasjon stort sett følger dagens forventninger i tabellen nedenfor vil vi trolig se økt risikovilje i eiendomsmarkedene og i bankenes utlånsvolumer.
Antall konkurser vil falle, og der det skjer vil eventuelt pantsatte og overtatte eiendommer lett kunne omsettes. En skulle tro at dette betød en ny runde med kursoppganger på verdens børser, men her er allerede mye priset inn. Ta Tesla. Siden i høst har Tesla-aksjen doblet seg. Men har virkelig dens forventede nedjusterte kontantstrømmer holdt tritt? Eller bare betaler folk det dobbelte for de samme kontantstrømmer som de gjorde før Trump vant USAs presidentvalg?
Hvor ender det hele?
Det er noe veldig unormalt over denne forventede normalisering. Selv etter at Ukraina krigen avløses av en usikker våpenhvile, er det usikkert om vi lever i etterkrigstider, eller i førkrigstider, med en langt verre væpnet konflikt mellom USA og Kina på horisonten.
Landene som kan utkjempe en krig har stadig svakere kredittverdighet og større finansielle underskudd. En amerikansk-kinesisk krig kan gi verdenshistoriens største konkursras.
I Europa er utsiktene gode, men det er en viss fare for at mange tradisjonsrike bedrifter ikke makter overgangen til en grønn, elektrisk og digital fremtid. Sist gang Tyskland hadde økonomisk vekst var sommeren 2022. Og hva skjer hvis tyskerne gir opp håpet om at de makter omstillingen til den nye tid?
Norge lever alltid i frykt for kollaps i oljeprisen, og krakk i de globale verdipapirmarkedene hvor nordmenn har satset det meste av sine sparepenger. Men skulle verden gå som normalt, ser unektelig utsiktene for 2025 svært så lyse ut for Norge, med utsikter til OK vekst i BNP, lavere inflasjon, rentefall, lettelser i boliglånsforskriften og solid reallønnsvekst.
Til slutt må en spørre seg om ikke renten må langt ned hvis Kina blir stående fast i en deflatorisk hengemyr. Hvilket kan gi ytterligere bensin på det norske boligmarkedets allerede flammende bål.
Nei, det er vanskelig å si hva som er normalt i våre dager, men utsiktene for neste år ser unektelig unormalt lyse ut for norsk økonomi.
Nedenfor er noen konsensusanslag samlet inn av Financial Times primo september. Vær advart, spennet i anslagene er (som normalt) veldig smalt. Ta heller høyde for at virkeligheten kan overgå fantasien til oss makroøkonomer, som den da også har gjort så ofte før.
| Konsensus | Bånd |
|---|---|---|
Global BNP | 2,8 | 2,4-3,3 |
US BNP | 2,2 | 1,9-2,5 |
Euro BNP | 1 | 0,8-1,1 |
Kina BNP | 4,2 | 3,5-4,5 |
Japan BNP | 1,1 | 0,9-1,1 |
|
| |
S&P 500 | 6558 | 6300-7000 |
|
| |
Gull | 2886 | 2600-3000 |
|
| |
Oljepris (Brent) | 68,5 | 65-74 |
|
| |
|
| |
USA 10 års rente | 4,14 | 3,55-4,17 |
|
| |
USD/EUR | 1,06 | 103-1,11 |
USD/JPY | 152,4 | 138-160 |
USD/CNY | 7,41 | 7,27-7,6 |
Kilde: Financial Times 11.desember 2024 | ||


