Skandinavisk økonomipuls: flere konkurser i Danmark – færre rammede ansatte og rekord i nyetableringer i Sverige
Etter en sommer med tegn til stabilisering viser september en delt utvikling i Skandinavia.
Danmark får en ny oppsving i konkurser, særlig utenfor hovedstadsområdet, mens Sverige registrerer færre berørte ansatte og den sterkeste bølgen av nyetableringer på flere år. Bildet er blandet: utsatte forbrukernære bransjer møter fortsatt motvind, men underliggende dynamikk peker også mot forsiktig optimisme.
Danmark: svak oppgang i konkurser – press i regionene
I september 2025 gikk 654 selskaper konkurs i Danmark, en økning på 10 % fra samme måned i fjor. Sett over kvartalet er nivået likevel flatt (1 278 i Q3 2025 mot 1 277 i Q3 2024), noe som indikerer et stabilt, men sårbart leie.

– Vi ser dessverre tegn til at konkurskurven igjen peker oppover. Det er ikke dramatisk, men det viser at presset på mange virksomheter fortsatt er stort, sier Morten Kofoed-Larsen, Country Manager i Creditsafe Danmark.
Bransjebildet er nyansert. Handel (engros/detalj) er i motvind (+9 % konkurser år/år), mens bygg- og anlegg holder omtrent fjorårsnivå (–1 %). Overnatting/servering (–13 %) og administrative støttetjenester (–14 %) viser fall, men fra historisk høye nivåer. Den geografiske skjevheten – med større press utenfor hovedstaden – forsterker risikoen inn i vinteren.
Sverige: høyt nivå, men færre ansatte rammes – og rekordmange nyetableringer
Sverige registrerte 762 konkurser i september (+4 % år/år). Samtidig peker år-til-dato mot en nedgang til 7 315 (–2 % mot 2024), og siste kvartal viser –10 %. Viktig for arbeidsmarkedet: 1 761 ansatte ble berørt i september (–31 % år/år), og i årets ni første måneder har 4 % færre mistet jobben ved konkurs sammenlignet med i fjor.
– Den verste konkursbølgen ser ut til å ligge bak oss. Nivået er fortsatt høyt i et historisk perspektiv, men stabiliteten vi ser gir grunn til forsiktig optimisme, sier Henrik
Jacobsson, administrerende direktør i Creditsafe.

Bransjerisikoen er tydeligst i detaljhandel og hotell/restaurant, med henholdsvis +52 % og +30 % flere konkurser i september. Transport/åkeri og bilhandel viser også markerte oppganger – både i måneden og hittil i år. Derimot trekker bygg og industri ned, med –7 % hver hittil i år, noe som antyder en mer stabil utvikling i de mer investeringsdrevne segmentene. Samtidig ble september en rekordmåned for nyetableringer, med 4 254 nye aksjeselskaper (+25 % år/år) – den sterkeste økningen på over fire år.
Implisitte signaler for investorer og beslutningstakere
Makrobilde: Kostnadspress og sviktende forbrukertillit preger forbrukernære bransjer, men svensk nyetableringsdynamikk og færre berørte ansatte demper den samlede risikoen.
Geografi: Danmarks oppsving er regiondrevet, med høyere sårbarhet utenfor hovedstaden.
Utsikter: Finansieringsvilkår, marginstyring og evne til å tilpasse vareutvalg og kapasitet blir avgjørende inn i vinteren. Samtidig kan gründertakten i Sverige fungere som buffer mot netto tap av virksomheter og sysselsetting.
Konklusjon: Skandinavia går inn i høst- og vintersesongen med økende sektorvise forskjeller. Danmark ser en ny knekk opp i konkurser, mens Sverige balanserer en moderat økning med bedre arbeidsmarkedseffekt og rekord i nyetableringer. For markedet betyr det et landskap hvor selektiv eksponering og risikodisiplin i forbrukernære bransjer bør kombineres med en mulighetsorientert tilnærming i segmenter som viser operasjonell robusthet og entreprenørskap.


