26 prosent flere inkassosaker mot norske bedrifter i andre kvartal

Inkassodata fra Fair Collection viser at det i andre kvartal ble registrert 10 285 inkassosaker mot norske bedrifter, mot 8 148 saker i samme periode i 2025. Det tilsvarer en økning på 26 prosent.

Selv om veksten er betydelig, representerer den en lavere økning enn det vi så ved utgangen av første kvartal. Utviklingen de siste tre månedene underbygger at betalingsutfordringene fortsatt er utbredt i norsk næringsliv.

– Vi ser fortsatt at mange bedrifter sliter med å opprettholde den samme betalingssituasjonen som tidligere. Nivået i hele første halvår er høyt, og forteller oss at mange virksomheter opererer med små marginer og begrenset økonomisk handlingsrom, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.

Betalingsproblemene økte inn mot sommeren

Kvartalet begynte med en flat utvikling i april, målt mot april i fjor, men inn mot sommeren har det surnet. I mai ble det registrert en vekst på 33 prosent mot 2025, og utviklingen ble ytterligere forsterket i juni, da antall saker økte fra 2 017 til 3 360, en vekst på nesten 67 prosent sammenlignet med juni 2025.

Det kan tyde på at likviditetspresset har økt for mange virksomheter utover året, samtidig som flere har måttet forholde seg til utsatte rentekutt, høy kostnadsvekst og usikkerhet rundt etterspørselen i markedet.

– Mange hadde forventet at 2026 skulle bli året hvor rentene gradvis kom ned og ga bedriftene litt mer pusterom. I stedet har utsiktene blitt mer uoversiktlige. Når fremtidige finansieringskostnader er usikre, blir det vanskeligere å planlegge investeringer og håndtere likviditeten. Det er ofte i slike perioder vi ser at betalingsproblemene begynner å bygge seg opp, fortsetter Jensen.

Renteskuffelsene har stått i kø for virksomhetene

Gjennom det siste året har forventningene til renteutviklingen endret seg flere ganger, og rentekutt som tidligere lå inne i prognosene er blitt utsatt. Samtidig bidrar vedvarende inflasjon og geopolitisk uro til å gjøre fremtidsutsiktene mindre forutsigbare. Da Norges Bank i midten av mai hevet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 4,25 prosent, ble det en påminnelse om at rentebelastningen fortsatt er høy for mange virksomheter. Usikkerheten gjør det vanskeligere for bedriftene å planlegge investeringer og eventuell vekst.

Det kan føre til lavere aktivitet i andre virksomheter og bidra til at betalingsutfordringene sprer seg videre i næringslivet.

– Inkassoproblemer oppstår sjelden over natten. De er stort sett resultatet av en lengre periode hvor bedriften opplever lavere ordreinngang eller stor kostnadsvekst. Ofte begge deler samtidig. Derfor er utviklingen i inkassotallene også interessant som et temperaturmål på hvordan næringslivet vurderer situasjonen fremover, sier Jensen.

Konsumentenes usikkerhet smitter over på næringslivet

En annen faktor som påvirker utviklingen og aktiviteten i næringslivet, er åpenbart husholdningenes økonomiske situasjon.

Statistisk sentralbyrås oversikt over norsk næringsliv viser at fastlandsøkonomien i stor grad er bygget opp av virksomheter innen handel, service og salg av ulike tjenester. Disse virksomhetene er avhengige av at norske husholdninger har både ønske og økonomi til å bruke penger. Når forbrukerne blir mer forsiktige, svekkes inntektsgrunnlaget for bedriftene samtidig som kostnadene fortsatt holder seg høye.

– Når husholdningene strammer inn på pengebruken, merker næringslivet det fort. Mange bedrifter har gått inn i sommeren med høyere kostnader, samtidig som etterspørselen er mer usikker. Det legger press på betalingsevnen og er trolig en del av forklaringen på den økte inkassoaktiviteten vi har sett, sier Jensen.

Lønnsveksten legger et nytt lag med press på marginene

Årets lønnsoppgjør ble på 4,4 prosent i frontfaget, anslått lønnsvekst i konkurranseutsatt industri og et nivå som setter tonen for lønnsutviklingen i samfunnet. Årets oppgjør gir mange arbeidstakere bedre kjøpekraft, men for bedriftene innebærer det også økte kostnader. For mange bedrifter kommer lønnsveksten på toppen av flere år med høy pris- og kostnadsvekst, og det vil være vanskelig å kompensere for de økte utgiftene gjennom høyere priser til sluttkunden.

– Bedriftene havner nok en gang i en skvis hvor lønnsomheten svekkes uten at bedriftseierne nødvendigvis kan kompensere for veksten gjennom prisøkninger. For enkelte får det raskt konsekvenser for likviditeten og det legger ytterligere press på marginene, sier Jensen.

Litt lysere utsikter fra bedriftene i NHO

Selv om inkassotallene i andre kvartal har tikket oppover, er det tegn til økt optimisme blant norske bedrifter. NHOs medlemsundersøkelse for juli viser at 13 prosent av bedriftene forventer bedring de neste seks månedene, opp fra 11 prosent i juni. Samtidig har andelen som forventer en forverring falt fra 28 til 25 prosent.

I NHOs undersøkelse svarer 37 prosent av bedriftene at de har utsatt eller avlyst investeringer det siste året. Når bedrifter holder igjen på investeringene, påvirker det ikke bare egen virksomhet. Lavere investeringsaktivitet betyr færre oppdrag, mindre etterspørsel og redusert aktivitet for leverandører og samarbeidspartnere, noe som kan få ringvirkninger gjennom store deler av næringslivet.

NHO understreker likevel at utsiktene fortsatt er svake i et historisk perspektiv, spesielt som følge av usikkerheten knyttet til internasjonale forhold og den økonomiske utviklingen.