Flere slet med å betale regningene i andre kvartal: Syv prosent flere saker mot privatpersoner
Inkassodata fra Fair Collection viser at det ble registrert 62 327 inkassosaker mot privatpersoner i andre kvartal 2026. Det er en økning på syv prosent fra samme periode i fjor. Selv om veksten er moderat sammenlignet med tidligere år, ligger misligholdet fortsatt på et høyt nivå. Sammenlignet med andre kvartal 2023 er inkassoomfanget nesten 13 prosent høyere.
– Det er mange som sliter, men vi ser foreløpig ikke tegn til at misligholdet er ute av kontroll. Tallene forteller oss at mange husholdninger fortsatt har en krevende økonomi, og har utfordringer med å gjøre opp kravene sine før forfall, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.
Fairs inkassostatistikk viser at økningen kommer fra oppdragsgivere innen de fleste bransjer, blant annet telefoni, strøm, barnehage og bompenger.
Feriepengene kan ha dempet inkassotrykket
Utviklingen gjennom kvartalet viser også forskjeller mellom månedene. I april ble det registrert 21 958 inkassosaker, mens antallet falt med rundt 11 prosent til 19 457 saker i juni. Feriepengene kan være en viktig forklaring. Mange benytter den ekstra utbetalingen til å rydde opp litt i privatøkonomien.
– Juni skiller seg ofte ut fra resten av året. Når feriepengene utbetales, opplever mange at de får større økonomisk handlingsrom. Det kan bidra til å dempe misligholdet inn mot sommeren, sier Jensen.
Nordmenn brukte også feriepengene til å betale ned kredittkortgjeld
Tall fra Norsk Gjeldsinformasjon underbygger inntrykket av at mange har redusert gjelden inn mot sommeren. Ved utgangen av juni falt den samlede forbruksgjelden med 1 milliard kroner, til 175,3 milliarder kroner. Den rentebærende kredittkortgjelden falt med 1,1 milliarder kroner. Norsk Gjeldsinformasjon peker på at mange har brukt feriepengene til å betale ned dyr kredittkortgjeld før sommerferien.
Renten holder dyrtidspresset oppe
Fairs Dyrtidsindikator steg svakt i andre kvartal, men holder seg fortsatt på et «OK-nivå». Indikatoren er basert på utviklingen i styringsrenten, mat- og strømpriser samt antall inkassosaker, hvor rente og inkasso utgjør den tyngste vektingen. Rentehevingen fra Norges Bank i mai bidro til å trekke indikatoren opp gjennom kvartalet.
For mange familier har de siste årene vært preget av høyere priser på mat, bolig, strøm og finansiering. Selv om den generelle økonomien viser tegn til bedring, er det fortsatt mange som har lite økonomisk slingringsmonn.
– Mange husholdninger får økonomien til å gå rundt, men med små marginer. Så lenge alt går som planlagt, fungerer det. Utfordringen oppstår når det kommer uventede utgifter. Har man ikke en økonomisk buffer, kan en tannlegeregning, en bilreparasjon eller en ekstra høy strømregning være nok til å sette privatøkonomien under press, sier Jensen.
En undersøkelse gjennomført av YouGov for Nordea i starten av 2026 viser at én av fem nordmenn ikke har økonomisk buffer til å håndtere en uforutsett utgift på 10 000 kroner. Blant personer under 39 år er andelen enda høyere, og én av fire oppgir at de mangler oppsparte midler til å dekke en slik utgift.
Lyspunkter mot andre halvår - styrket kjøpekraft og lavere ledighet
Selv om inkassotallene fortsatt peker oppover, finnes det flere tegn til at husholdningsøkonomien er på vei i riktig retning. Reallønningene er på vei opp, og arbeidsmarkedet holder seg robust. Tall fra NAV viser at antallet helt arbeidsledige falt med 600 personer fra mai til juni, justert for sesongvariasjoner. Ifølge arbeids- og velferdsdirektør Hege Nilssen har 2026 så langt vært preget av en svakt fallende ledighetstrend, samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er god.
– Et sterkt arbeidsmarked er kanskje den viktigste beskyttelsen mot betalingsproblemer. Så lenge folk er i jobb og har en stabil inntekt, blir det lettere å håndtere både høyere priser og uforutsette utgifter. Samtidig viser inkassotallene at misligholdet ligger høyere enn det gjorde for bare få år siden. Derfor er vår viktigste oppfordring at de som nå opplever litt bedre økonomi bruker muligheten til å bygge buffer og redusere dyr gjeld, avslutter Jensen.
