Fem år etter

Jeg sitter her ved middagsbordet og taster i vei, akkurat som jeg gjorde for fem år siden, da Norge ble stengt ned ved inngangen til pandemien. En pandemi som preget oss alle, med apokalyptiske overskrifter om konsekvenser. Ingen visste noe sikkert, og ikke hadde vi vaksiner.

Ja, selv trodde jeg ikke at livet noensinne ville bli som normalt igjen. Men her er vi. Tilbake til en normal hverdag, skjønt enn annen normalitet enn vi levde med i tiden før pandemien slo inn over kongeriket. Tidene forandrer seg - og de forandrer deg!

Denne kronikk er et forsøk på å fortelle om hva som har forandret seg og hvorfor. Da vi gikk inn i 2020 hadde vi lagt bak oss tre år på rad (2017-2019) med solide 2 prosent BNP-vekst. Dette var også år med lav og stabil prisvekst og noe høyere enn dette, men fortsatt moderat lønnsvekst. Boligprisveksten var svakt positiv i disse år, og boliglånsrentene holdt seg på 3-4 prosent, mens kronekursen i denne perioden sto i under 10 på Euro. Det var den gang da.

Siden fikk vi først det som sås sent som i desember 2019 var helt utenkelig: en pandemi som stengte ned det meste av samfunnet. BNP-veksten ble negativ i 2020, all den tid folk sluttet å bruke penger, mens spareraten skøyt til himmels. Litt panikkartet sprøytet den norske regjering, som sine kollegaer i andre land, enorme beløp inn i økonomien for å holde næringslivet i gang. Sentralbankene hjalp til med rentekutt.

Trolig ble de vestlige økonomier overmedisinert, og da økonomien åpnet opp igjen, var det plutselig stor rikdom som jagde bare så altfor få varer og tjenester. Sentralbankene responderte med usedvanlige raske og kraftige renteøkninger som i sum bidro til å kjøle økonomien ned igjen. Hvorvidt de har lykkes strides de lærde om den dag i dag, men det ser utenkelig ut som om inflasjonen globalt er på vei ned, selv om det viser vanskelig å komme helt tilbake til de gamle (og fortsatt gjeldene) inflasjonsmålene.

Opp i det hele fikk vi en ny totalt uventet hendelse i form av tankskrig (!) ved Russlands invasjon av Ukraina. En grusom krig som har gitt så store tap av menneskeliv at det kan destabilisere Øst-Europa og Russland i mange år fremover. Hundre tusenvis av mennesker har blitt drept eller invalidisert av denne helt unødvendige krig. Millioner har blitt drevet på flukt.

Mot slutten av denne fem-års perioden fikk vi nytt politisk lederskap ved Donald Trumps overveldende triumf ved det amerikanske presidentvalget i 2024. Det er rart å tenke på at han knapt har begynt sin presidentperiode så mange forandringer som han allerede har skapt rundt omkring i verden. Enten det er innenlands, i forhold til gamle allierte, eller til sin tidligere erkefiende Russland, har han snudd opp ned på mangt og meget.

Ser en alle fem år under ett er det imponerende å se hvor lett ‘vanlige folk’ har tilpasset seg det hele. Kris på krise, men folk tilpasser seg etter beste evne til de rådende forhold. Noen har bukket under, det må ikke unnlates å nevnes, men de fleste snudde seg rundt og endret sin livsførsel slik at de sto han av. Tapene for bankene og obligasjonsinvestorene har vært beskjedne. Det er som Charles Darwin sa: det er ikke de sterkeste, men de mest tilpasningsdyktige som overlever. Og nordmenn er et tilpasningsdyktig folkeslag. Selv når regjeringen gjør sitt eget slagord ‘nå er det vanlige folks tur’ til skamme, rister folk det av seg.

Kanskje det mest imponerende med utviklingen i disse fem år er hvordan aksjemarkedet har klart å sette rekord på rekord i de fleste vestlige samfunn. Hverken pandemi, krig eller byks i sentralbankenes renter har hindret usedvanlig heftige kurshopp globalt. Verdensindeksen for aksjer, som Bloomberg regner ut, har i dollartermer doblet seg de siste fem år. Det selv etter at den er ned 10 prosent fra toppen, etter at Trump begynte med sine tarifftrusler.

Og det er vel her vi er usikre på hvordan det går fremover. Hva skjer nå?

Da er det kanskje verdt å minne om at vi for fem år siden også sto foran stor usikkerhet med dramatiske scenarioer for hvor ille det kunne gå. Og ja, det kan gå virkelig ille denne gangen også.

De som satser tungt i dag på aksjer og andre investeringer vedder imidlertid på at uansett hvor ille det går, så evner myndighetene å få skuta på rett kjøl igjen. Derfor ber jeg alle bankfolk og investorer om å tenke seg litt om. Du vedder ikke på om nyhetsbildet i morgen er elendig eller ei, men om myndighetene har evne og vilje til å gjenskape sunne vekstforhold for næringslivet på bred basis.

Spør du meg, vil jeg si at jeg frykter at det blir verre før myndighetene vender tilbake til vekststøttende tiltak som kan sikre oss en ny global høykonjunktur. Verre før det blri bedre, med andre ord.

Mantraet til Trump administrasjonen er ‘No pain, no gain’. Dette for å forberede befolkningen på at det kan gjøre vondt før det blir bedre. Kinas mantra er likeledes ‘spis bittert’. Nok en strategi hvor alle kinesere må tåle tøffetider før velstanden vender tilbake. Og her i Europa skal vi ruste opp. En opprustning som vil kreve resurser fra andre sektorer. Enn så lenge er det tross alt ingen avtale om varig fred i Ukraina. Dette kan ta tid.

2025 kan i sannhet vise seg å bli et prøvelsens år for mange bedrifter og forgjeldete husholdninger.

Imidlertid så skal vi huske at folk kan raskt snu seg rundt og refokusere på viktigheten av økonomisk vekst. Vi snakker tross alt om en håndfull svært så mektige ledere som kan endre mening raskt. En skal heller ikke glemme at Vladimir Putin, Donald Trump og Xi Jinping alle deler den biologiske skjebne at de er over 70 år gamle. Ingen lever evig.

Norge er et lite land som bare må prøve å klare brasene uten å gjøre seg for upopulær i maktens ulike sentrum. Skulle Norge presses, for eksempel ved en russisk invasjon av Svalbard, skal en ikke se bort i fra at Norge i ekspressfart melder seg inn i EU. Vi må være agile, og kunne handle raskt hvis verden skulle gå oss imot.

Viktigst av alt vi har lært å lære – og tilpasse oss til nye virkeligheter. Er det noe vi har lært av de siste fem år er at vi må ‘tenke at det utenkelige er tenkelig’. Stresstesting av virksomheter, samliv og boligvalg har blitt en del av hverdagen til alle som er opptatt av finans.

Men også mer brede bekymringer om fred og sikkerhet gjør seg nå gjeldene. Sivilforsvarets krav til krise er blitt allmennkunnskap, og fra nå av skal det bygges langt flere bomberom enn før. En investor må også grave sitt eget mentale bomberom.

I skrivende stund står vi foran ‘Independence Day’ hvor USA skal innføre tariffer på en rekke varer fra hele verden. Dette kan utvikle seg til å bli en krig hvor andre land gjengjelder med egen toller, eller så kan det roe seg å gradvis normaliseres til en hverdag med noe høyere globale tollsatser enn før, men uten den store dramatikk. Denne type uvisshet må vi lære å leve med.

Selv har jeg stålsatt meg for at vi vil ha geopolitisk uro og fare for handelskriger så lenge Donald Trump er president. Det blir fire lange år. Livet blir ikke nødvendigvis bedre med hans etterfølger, ei heller etter at Putin er borte. Faren for kredittap i internasjonale markeder vil med andre ord være høy i hele Trumps presidentperiode. Men denne type risiko, som overskygger de fleste investor presentasjoner av individuelle prosjekter, har unektelig den fordel at man fra tid til annen vil kunne kjøpe veldig billige aksjer og eiendommer.

Her hjemme bør en fin kombinasjon av moderat reallønnsvekst, små men viktige rentekutt og en raus finanspolitikk holde arbeidsmarkedet nær kokepunktet. Norge kan til tider virke å være en så vidt trygg havn at en ikke skal se bort i fra at krona kan styrke seg vesentlig i perioder.

En skal ikke bort fra at vi er tilbake til noe som ligner 2019-verden ti år senere.