Stortingsvalget 2025: Hvor viktig er egentlig økonomien?

Stortingsvalget 2025 nærmer seg. For Christian Aandalen i Fair og Per Fjærestad i Creditsafe er det ikke tvil: Når nordmenn skal stemme, er det økonomien – og opplevelsen av økonomisk trygghet – som avgjør. Men hva betyr det egentlig for kredittmarkedet og for norsk næringsliv?

Annenhver sommer er det én yrkesgruppe som ikke har ferie, nemlig politikerne. Når det er valgår, som det jo er i år, tilbringes sommeren i koffert – land og strand rundt på valgkampturné. Og der kjempes det. Ikke bare for det de tror på, og mot det de er uenige i. Men også for jobbene sine. 169 representanter skal velges inn fra 19 ulike valgdistrikt, og allerede i juni ligger valgkampen som en dundrende sommervarme over det norske medielandskapet.

Men hva blir den viktigste saken?

– Det er boliglånsrenta som kommer til å bestemme valget, sier Christian Aandalen, CEO i Fair Group, kontant. – Mange kjenner det i hverdagen, og politikerne vet det. Derfor lover både høyre- og venstresiden «trygg økonomisk styring». Problemet er bare at det er svært vanskelig å se de reelle forskjellene mellom partiene på dette punktet.

Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe, nikker. – Dette er det første valget etter at vi gikk fra pandemi inn i dyrtid. Det er ingen overdrivelse å si at nordmenn er opptatt av økonomisk trygghet nå – både i egen lommebok og i verdensøkonomien.

Valgkamp på geopolitikk

Begge lederne peker på at økonomien i dag ikke lenger er en isolert størrelse. Den internasjonale uroen preger norske husholdninger og bedrifter direkte.

– Vi har en krig i Europa, og amerikansk økonomi er på randen av omveltning, sier Fjærestad. – Handelskriger og geopolitiske sjokk slår rett inn i husholdningsbudsjettene våre. Det er ikke lenger bare rente og strømpris vi ser på. Nå tenker folk: Hva betyr en ny amerikansk president for krona? Hva skjer med tollbarrierer?

– Ja, og dette påvirker markedene våre, skyter Aandalen inn. – Det vi i Fair ser, er at når det er stor usikkerhet internasjonalt, blir norske forbrukere mer forsiktige. Det gir lavere betalingsvilje og dårligere økonomisk helse – som igjen gjør kredittmarkedet mer sårbart.

Hva skal vi egentlig leve av?

Et spørsmål de mener får for lite plass i valgkampen, er spørsmålet om hva vi som nasjon skal leve av fremover.

– Vi er for dårlige på å utvikle nye eksportnæringer, sier Aandalen. – Det snakkes mye om grønn industri, men de store prosjektene er sårbare for renter og internasjonal etterspørsel. Samtidig opplever mange mindre bedrifter stadig strammere rammebetingelser – særlig på kapitaltilgang og skattetrykk.

– Jeg savner et tydeligere næringslivsfokus i debatten, sier Fjærestad. – Næringslivet har ikke stemmerett, og dermed blir det heller ikke et valgkampspørsmål. Det er et paradoks, for det er næringslivet som skal skape arbeidsplassene og skatteinntektene vi skal leve av.

Egenkapital eller betalingsevne?

Et av de konkrete økonomiske tiltakene de ønsker seg en debatt om, er egenkapitalkravene til boliglån – som de mener treffer skjevt.

– Jeg mener det bør snakkes mer om betjeningsevne enn egenkapital, sier Aandalen. – Det er betjening som redder boligen når renta går opp – ikke at du hadde 15 prosent egenkapital for fem år siden.

Fjærestad følger opp: – Når boligmarkedet stiger, slik det har gjort i mange år, blir dette kravet mer og mer ekskluderende. Det rammer førstegangskjøpere og unge familier hardt, og det skaper en generasjonsmessig ubalanse i eierskapet til bolig i Norge.

Et boligmarked i ubalanse

På spørsmål om hvilke sektorer som sliter mest, peker begge på byggebransjen.

– Boligprisene øker, men det bygges for lite og for dyrt, sier Aandalen. – Mange får ikke komme inn i markedet. Politikerne burde fokusert langt mer på å tilrettelegge for økt boligbygging i sentrale strøk.

– Det er politikk og reguleringer som bremser, sier Fjærestad. – Saksbehandlingstider, krav og uforutsigbarhet gjør at prosjekter som kunne vært lønnsomme, legges på is. Dette rammer ikke bare boligkjøpere, men hele verdikjeden i bygg og anlegg.

Kredittmarkedet i krysspress

Fair og Creditsafe opererer begge i kjernen av norsk kredittmarked. Aandalen på vegne av kreditorer og betalingsløsninger, Fjærestad med datagrunnlaget som avdekker risiko og soliditet.

– Vi merker en økende polarisering, sier Aandalen. – Det er mange som har det veldig bra, men det er også en voksende gruppe som sliter med å få endene til å møtes. Det er et alvorlig signal, ikke minst fordi det treffer unge og barnefamilier hardt. Høye renter, høye matvarepriser og et utleiemarked som er på kokepunktet.

– Det handler ikke bare om dem som ikke betaler, men også om dem som betaler akkurat, sier Fjærestad. – Fra et dataperspektiv ser vi at risikoen er økende, også blant dem som tradisjonelt har vært gode betalere. Marginene er tynne.

Trenger vi mer politikk – eller mindre?

Men hvor stor forskjell utgjør egentlig politikken?

– Jeg pleier å si at Kristin Halvorsen og Siv Jensen var finansministere i omtrent samme virkelighet, sier Fjærestad med et smil. – Det meste av norsk økonomi styres av et relativt stramt system. Det er noen forskjeller, men de store linjene ligger fast.

– Samtidig er det forskjell, repliserer Aandalen. – Det handler ikke bare om hvem som sitter i Finansdepartementet, men om hvilke prioriteringer som gjøres for fremtidig verdiskaping. Vil vi ha politikk som gjør det lettere å drive en småbedrift? Får vi satsing på entreprenørskap, utdanning og eksport? Der er det faktisk forskjell på blokkene.

Råd til politikerne

Avslutningsvis spør vi de to hva de mener politikerne bør fokusere på frem mot valget.

– Rammevilkår, sier Aandalen. – Det må bli enklere og mer forutsigbart å drive virksomhet. Norge trenger ikke bare grønne investeringer og infrastruktur, men også levende lokalsamfunn og sterke småbedrifter.

– Og tillit, legger Fjærestad til. – Politikere bør anerkjenne at mange husholdninger og bedrifter har det tøft. Vi trenger ikke mer politikk for politikkens skyld, men tydeligere svar på hvordan vi bygger trygghet og robusthet inn i økonomien – for næringsliv og husholdninger.