Bedriftenes inkassogjeld vokser: Høyeste nivå på fire år
Inkassodata fra Fair Collection viser en kraftig økning i antall inkassosaker mot norske bedrifter i tredje kvartal. Samtidig er den samlede inkassogjelden tilbake på sitt høyeste nivå på over fire år.
Tredje kvartal 2026 var preget av en kraftig vekst i antall inkassosaker mot norske bedrifter. Sammenlignet med samme kvartal i fjor, økte antallet saker med 44 prosent. Særlig var veksten kraftig i august, med en økning på hele 75 prosent sammenlignet med august i fjor.
– Stadig flere bedrifter får økonomien satt på prøve. Når både inkassogjelden og antall saker øker samtidig, er det et signal om at mange virksomheter fortsatt kjemper med stram likviditet og krevende betalingsforpliktelser, sier Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection.
Inkassogjelden stiger til høyeste nivå på over fire år
Fairs inkassodata viser at den samlede inkassogjelden fortsetter å øke. I september 2026 nådde den samlede opprinnelige gjelden for inkassosaker (hovedstol) for bedrifter og privatpersoner sitt høyeste nivå siden juni 2022. Næringsdrivende står for to tredjedeler av den samlede gjelden.
– Utviklingen viser økende samlet mislighold. Den totale inkassogjelden er tilbake på nivåer vi sist så da næringslivet var på vei ut av pandemien. I tillegg har den samlede gjelden vokst med 14 prosent hittil i år, sier Jensen.
Usikre renteutsikter og et krevende kostnadsbilde er nok en del av forklaringen på det økende inkassoomfanget. Mange bedrifter gikk inn i 2026 med forventing om at rentenedgangen ville fortsette etter kuttene sommeren og høsten 2025. Fasiten ble annerledes.
Norges Bank hevet renten våren 2026, og usikkerheten tiltok. Nå, på tampen av kvartalet som gikk hevet Norges Bank styringsrenten enda en gang, opp til 4,50 prosent. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache og hennes mannskap signaliserte også at renten vil holdes på et høyt nivå en tid fremover.
Inflasjonen er fortsatt «rentejokeren»
De fleste norske bedrifter håper på lavere renter, som kan stimulere til investeringer og økt aktivitet. Men det er Norges Banks inflasjonsmål på rundt 2 prosent, som setter føringen. Prisene skal stige jevnt og moderat.
I august var tolvmånedersveksten i konsumprisene 3,3 prosent, opp fra 3,0 prosent i juli og 2,7 prosent i juni. Prisveksten beveger seg dermed i feil retning og ligger fortsatt godt over Norges Banks mål på 2 prosent. Sentralbanken anslår at inflasjonen først vil være tilbake på målet i 2029. For bedriftene betyr det at både kostnadspresset og usikkerheten rundt renteutviklingen kan bli værende en stund fremover.
Frykter langvarig press på økonomien
Utviklingen vi ser i inkassotallene er en tidlig indikator på den «økonomiske pulsen» i næringslivet. NHOs siste økonomiske overblikk viser at medlemsbedriftene fortsatt venter aktivitetsnedgang, selv om utsiktene har bedret seg noe fra forrige kvartal. NHO peker blant annet på økte offentlige investeringer innen forsvar, kraft og infrastruktur som drivere for høyere aktivitet i fastlandsøkonomien fremover.
Samtidig bidrar internasjonal uro, høyere energi- og råvarepriser og svakere utvikling i norsk økonomi til økt usikkerhet. Norges Banks regionale nettverk viser også at bedriftene venter moderat vekst de kommende kvartalene, men bare 28 prosent oppgir full kapasitetsutnyttelse. Det tyder på at mange fortsatt har ledig kapasitet og at presset i næringslivet kan bli langvarig.
Mange bedrifter forventer lavere aktivitet fremover, samtidig som renten fortsatt er høy. Det er en krevende kombinasjon som kan gjøre det vanskeligere å opprettholde lønnsomheten, avslutter Jensen.
