Forbruksgjelden økte i tredje kvartal – fotball-VM får deler av skylden

Nordmenns kredittkort gikk varme under fotball-VM. Nå har mange utsatt nedbetalingen av overforbruket, og den samlede rentebærende gjelden vokser.

Ved utgangen av juni, og andre kvartal, hadde nordmenn en samlet usikret gjeld på 175,2 milliarder kroner. Tre måneder senere har gjelden økt med 3,2 milliarder til 178,4 milliarder kroner – en økning på drøye 1,8 prosent.

Bare fra august til september økte gjelden med 0,8 prosent, fra 177,0 til 178,4 milliarder. Så hva er årsaken til at den samlede usikrede forbruksgjelden vokser?

– Det er hovedsakelig på grunn av en økning i den rentebærende delen av gjelden, og spesielt forfalt “kredittkortgjeld”, sier daglig leder Egil Årrestad i Gjeldsregisteret.

Utsetter betaling av kredittkort

Den rentebærende forbruksgjelden, som i stor grad består av kredittkortgjeld og forbrukslån, vokste med 0,9 milliarder kroner – opp til 140,5 milliarder – fra august til september, og det var først og fremst kredittkortgjelden som var den store driveren.

Årrestad mener en av årsakene til at kredittkortgjelden vokser er sommerens verdensmesterskap i fotball i USA. For mens det norske landslaget nådde nye høyder på fotballbanen, gjorde nordmenns bruk av kredittkort det samme av banen.

– Tallene viser at mange har utsatt betaling av kredittkortfakturaer i sommer, hvor blant annet forbruk i forbindelse med fotball-VM medførte rekordhøye målinger av kredittkortbruk. I tillegg fortsetter veksten i forbrukslån, som vi har sett over lang tid, utdyper han.

På bare ett år har gjelden på forbrukslån økt med 4,3 milliarder – fra 77,2 til 81,5 milliarder. Det er en økning på 5,6 prosent.

– Parallelt med dette har vi voksende ikke-rentebærende gjeld, som sannsynligvis vil fortsette å vokse i takt med utviklingen i den rentebærende gjelden, sier Årrestad.

Ikke-rentebærende gjeld øker også

Ikke-rentebærende gjeld omfatter kredittkortgjeld som ikke har gått til forfall, og som det derfor ikke løper renter på, og annen rammekreditt.

Denne gjelden økte med 0,5 milliarder – fra 36,7 til 37,2 milliarder – fra august til september. For ett år siden utgjorde denne delen 35,5 milliarder av den samlede usikrede forbruksgjelden vår.

– Basert på erfaring fra tidligere år holder den ikke-rentebærende gjelden seg stabil i september og oktober, mens november er en handlemåned med «Black Friday, «Black Week» og gode tilbud gjennom hele måneden. Det medfører økt bruk av kredittkort, forteller Årrestad.

– Dette glir over i julehandelen, som vanligvis gir høyt forbruk i desember, før det igjen roer seg i januar og februar, fortsetter han.

Bruksmønsteret ble brutt

Årrestad forklarer at den totale forbruksgjelden svinger opp og ned i løpet av året, og at den siden Gjeldsregisterets start i 2019 har fulgt et generelt mønster fra år til år.

– Gjelden øker i november og desember, i forbindelse med handlemåneden november og innkjøp av julegaver, før det roer seg i januar og februar. Frem mot påske tiltar forbruket igjen, når vi legger planer for sommeren og bestiller ferie. I juni dropper forbruket igjen, før det nok en gang stiger i juli og august. Så roer deg seg ned utover høsten, frem til vi nok en gang er i november, forklarer han.

Høsten 2025 ble dette mønsteret imidlertid brutt, da forbruket fortsatte å vokse også utover høsten og frem til februar i år. Tilsvarende mars og april i år seg ut, ved at gjelden sank mer enn normalt.

– Dette kan nok trolig forklares med en endring i rapportering på drøye 5 milliarder, i forbindelse med boliglån sikret via kausjonist. Denne endringen gjør at tallene ser litt penere ut enn de faktisk er, påpeker Årrestad.

Siden har utviklingen fulgt den vanlige kurven.

– Men den svinger altså litt ekstra opp i år, da særlig i sommermånedene.

Finnmark og Østfold på gjeldstoppen

Som med betalingsanmerkninger er det en større andel menn som har usikret forbruksgjeld enn kvinner, og det er særlig menn i alderen 30-49 år som pådrar seg mest forbruksgjeld i snitt. 

Geografisk ser vi også at de samme fylkene går – Finnmark og Østfold er fylkene der høyest andel menn har dyr forbruksgjeld – men også Innlandet, Nordland, Innlandet og Telemark har en høy andel personer med forbruksgjeld.

Den største samlede forbruksgjelden finner man riktignok i fylker som Oslo og Akershus, men dette skyldes enkelt og greit at det bor flere mennesker i disse fylkene.

Segmentene i befolkningen med høyest andel personer med usikret forbruksgjeld er menn, 40-49 år, i henholdsvis Finnmark (51,14%) og Østfold (50,26%). 

Dette samsvarer godt med statistikkene for betalingsanmerkninger – også her er det menn i samme aldersgruppe, fra Østfold og Finnmark, som topper listene. Altså er den delen av befolkningen som sliter mest med å betale for seg, også den som er mest eksponert for usikret, og rentebærende, gjeld.

Stille før stormen?

Da Gjeldsregisteret begynte å registrere tall i 2019, var gjeldsnivået på et skyhøyt nivå. Så inntraff covid, og nordmenn ble økonomisk tilbakeholdne – noe som førte til et betydelig fall i den totale gjelden.

De seneste årene har gjelden derimot vokst jevnt og trutt.

– Nå i 2026 er vi tilbake på samme nivå som vi var før pandemien, men sammensetningen av gjelden er litt annerledes enn den var den gang, sier Årrestad.

– Den rentebærende gjelda er lavere enn den var før, den utgjorde en mye større del av gjelda i 2019. Til gjengjeld øker ikke-rentebærende gjeld, og gjeld på forbrukslån vokser og vokser måned for måned.

Årrestad mener dette kan være et tegn på at mange velger å ta opp forbrukslån for å betale ned kredittkortgjelden, da forbrukslån generelt har en markant lavere rente enn kredittkort.

– Det store spørsmålet nå er hvor mye av den ikke-rentebærende gjelden som vil bli rentebærende den kommende perioden. Vil vi greie å betale ned gjelda vår, eller er det stille før stormen? spør Gjeldsregisterets daglig leder avslutningsvis.