Ny inkassolov: Et farvel til 80-tallet og en ny hverdag for kundene

Den nye inkassoloven representerer et lenge etterlengtet skifte fra utdaterte prosesser til en digital virkelighet, med skjerpede krav til kompetanse og et betraktelig sterkere vern av kundene. Vi har snakket med Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, om hvordan de nye reglene vil løfte bransjen, sikre en mer human behandling av de som skylder penger, og hvorfor det er på høy tid at lovverket moderniseres.

Da verden var analog

Tenk tilbake til 1988. Berlinmuren sto fortsatt, internett var et fremmedord for folk flest, og kommunikasjon foregikk via fasttelefon eller brevpost. Det var i denne virkeligheten dagens inkassolov ble utformet. I over 35 år har norsk inndriving av gjeld vært regulert av et lovverk skrevet for en papirbasert verden, lenge før Vipps, e-faktura og digitale gjeldsregistre ble en del av hverdagen.

Samfunnet har endret seg enormt siden den gang. Måten vi handler på, måten vi betaler på, og ikke minst måten vi kommuniserer på, er ugjenkjennelig sammenlignet med slutten av 80-tallet. Likevel har inkassobransjen måttet forholde seg til rammebetingelser som i liten grad har tatt høyde for den digitale revolusjonen. Det har skapt et gap mellom lovens bokstav og dagens teknologiske virkelighet – et gap som den nye inkassoloven nå har til hensikt å lukke.

– Helt på sin plass med fornyelse

Det er bred enighet i bransjen om at endringene er nødvendige. Justis- og beredskapsdepartementet la frem forslaget til ny lov i høst, og målet er klart: En modernisering som ivaretar både effektiv inndriving og kundenes rettssikkerhet.

Siri Jensen, daglig leder i Fair Collection, legger ikke skjul på at dagens lovverk har gått ut på dato.

– Det er helt riktig at loven er utdatert. Den er ikke tilpasset dagens digitale samfunn eller styringsprinsipper, så det er absolutt på sin plass at den blir fornyet, sier Jensen.

Hun påpeker at arbeidet med loven har pågått lenge, helt siden 2018, og at behovet for endring har vært presserende.

– En av de største utfordringene er at vi er i en situasjon med økt digitalisering. Det stiller krav til regelverket, slik at det blir mer tilpasset og relevant for dagens situasjon. I dag opereres det med digitale fakturaer, kommunikasjon via SMS og e-post, og en generell mer digital dialog. Loven reflekterer ikke lenger hvordan inkasso faktisk foregår i dag, og gir lite konkret veiledning om god praksis, sier hun.

Kunden i fokus: «Hensynsfull behandling»

Et av de mest sentrale punktene i den nye loven er fokuset på de som skylder penger sine rettigheter. Begrepet «god inkassoskikk» har lenge vært en bærebjelke, men nå lovfestes og presiseres kravene til hvordan de som skylder penger skal behandles. Det handler ikke bare om å kreve inn penger, men om hvordan det gjennomføres.

– For oss i Fair er det veldig viktig at det er et sterkt fokus på kundenes rettigheter. Den nye loven legger opp til en mer hensynsfull behandling. Det stilles høyere krav til kommunikasjon, og det skal være en bedre balanse mellom fordringshaver og kunde, forklarer Jensen.

Dette innebærer blant annet krav til tydeligere og mer forståelig språk i brevene som sendes ut. Det skal være lett for mottakeren å forstå hva kravet gjelder. I tillegg lovreguleres konkrete begrensninger på når inkassobyråene kan ta kontakt, som at oppsøkende kontakt mot kunde begrenses til tidsrommet 08:00–21:00 på hverdager og 09:00 – 15:00 på lørdager.

– Vi opererer jo allerede i dag med åpningstider hvor vi ikke kontakter kunden sent på kvelden eller på helligdager, men nå blir dette lovfestet, sier Jensen.

Hun påpeker også at rask respons på henvendelser vil bli et krav: – Vi må svare de som henvender seg til oss innen en uke, og det er veldig positivt for alle parter. Klart språk og tilgjengelighet har stor betydning for hvordan inkasso oppleves, sier hun.

Kun inkassoforetak skal sende inkassovarsel

En av de mer tekniske, men likevel betydningsfulle endringene for oppdragsgivere (kreditorer), er forslaget om at kun inkassoforetak skal kunne sende selve inkassovarselet. I dag kan en bedrift sende dette varselet selv, men departementet ønsker nå å sikre at inndrivingen håndteres av kompetente aktører fra et tidlig stadium.

– Det stilles høyere krav til varslingene. At man bare kan sende inkassovarsel via et inkassoforetak er en viktig endring, påpeker Jensen, og utdyper at dette også stiller høyere krav til språket og innholdet i varslene: – Det skal være tydelig hvem kravet gjelder, hva det gjelder og hvilke konsekvenser det har for den som har utestående krav, slik at man unngår misforståelser.

Dette grepet er ment å sikre kvaliteten i prosessen. Ved at profesjonelle aktører tar over utsendelsen av inkassovarselet, sikrer man at innholdskravene oppfylles og at kunden får korrekt informasjon om sine rettigheter og plikter, inkludert informasjon om kostnader og innsigelsesmuligheter.

For bedrifter som i dag sender egne inkassovarsler, vil dette bety en endring i rutinene. De kan fortsatt sende purringer, men når steget tas over til formell inkassovarsling, må saken overlates til fagfolkene.

Kompetanseløft og bransjeglidning

Med den nye loven følger også skjerpede krav til kompetanse hos de som jobber med inkasso. Det stilles krav til egnethet og utdanning for fagansvarlige, noe som vil kunne heve standarden i hele bransjen.

– Det stilles større krav til kompetanse og dokumentasjon for de som sitter i styret og de som er fagansvarlige. Dette øker kompetansen i bransjen totalt sett, mener Jensen.

Hun tror de økte kravene kan føre til endringer i bransjestrukturen. Mindre aktører kan få problemer med å bære kostnadene ved de nye systemkravene og kompetansehevingen.

– Det kan nok skje konsolideringer. Hvis man må gjøre vesentlige justeringer i systemene, er det kostbart. Det kan påvirke spesielt de mindre bedriftene og gå ut over lønnsomheten deres. Vi i Fair er heldigvis godt på vei og har allerede mye som er på plass – men ikke alt.

Hun trekker også frem at selskapene nå får et større ansvar for å regulere og følge opp egen kompetanse: – Det er viktig at vi i bransjen både har og kan dokumentere nødvendig kompetanse. Det vil også øke kvaliteten på tjenestene kunden mottar, sier Jensen.

Økonomiske og samfunnsmessige fordeler

I tillegg påpeker Jensen at sammenslåing av flere saker mot én kunde nå blir lovfestet, noe som gir større oversikt og forutsigbarhet for personer med flere krav mot seg: – At saker skal slås sammen gjør det enklere å se hva man skylder totalt, og gjør hverdagen ryddigere for de enkelte.

Dette har vært praktisert tidligere, men ikke like strengt som det nå er foreslått lovfestet. Hvordan dette skal gjøres i praksis er enda uavklart. Her venter vi på en forskrift. Fordelen ved at flere saker mot én kunde nå blir lovfestet vil hindre «salærstabling» og gjøre kostnadsnivået mer proporsjonalt, sier hun. – Dette vil redusere risikoen for at små krav vokser til urimelig høy gjeld, samtidig som én samlet oversikt over gjelden vil gi klarere kommunikasjon og sånn sett øke sannsynligheten for at kunden faktisk betaler, sier Jensen.

– Dette styrker forbrukerbeskyttelsen og rimelighetsprinsippet som den nye loven bygger på, slår hun fast.

Oppsummering: Hva betyr dette for deg?

Den nye inkassoloven markerer starten på en mer moderne tilnærming til inkasso.

For kunde: Du får et sterkere vern. Kommunikasjonen skal være forståelig, og det blir nå lovfestet at du ikke kan bli kontaktet på ubekvemme tidspunkt. Hittil har det kun vært en uttalelse fra Finanstilsynet som har begrenset dette. Videre legges det nå til rette for at saker slås sammen i større utstrekning enn tidligere, slik at du får bedre oversikt, og kostnadene blir mer forutsigbare. Det skal tas hensyn til individuelle og særlig sårbare situasjoner.

For oppdragsgiver: Du må forholde deg til at inkassovarsler nå skal håndteres av inkassoforetaket, ikke oppdragsgiver selv. Det stilles strengere krav til dokumentasjon og oppdragsavtaler, men til gjengjeld sikres du en mer profesjonell håndtering av dine kunder. Du kan fortsatt sende purringer, men formell varsling og videre innkreving blir profesjonalisert og mer forutsigbar.

Som Siri Jensen sier: – Totalt sett er dette positivt for inkassobransjen. Vi bruker kompetansen vår til å hjelpe de som skylder penger på en bedre og mer hensynsfull måte, og bistår oppdragsgivere med å få betalt for varer og tjenester og sikre likviditet til bedrifter.

Hva skjer videre?

Lovforslaget er nå lagt fram for Stortinget, hvor det skal behandles i flere trinn før vedtak. Først følger komitébehandling, der det kan gjennomføres høringer og eventuelle endringsforslag diskuteres. Trolig blir ikke den nye inkassoloven endelig vedtatt før tidligst sommeren 2026, men prosessen kan trekke ut i tid dersom det skulle oppstå uenigheter eller behov for ytterligere justeringer. Frem til loven trer i kraft, vil bransjeaktører og myndigheter jobbe videre med å forberede nødvendige tilpasninger, slik at overgangen til det nye regelverket blir så smidig som mulig.

Jensen avslutter: – Jeg håper at både store og små aktører i bransjen tar muligheten til å jobbe mer effektivt og bruker de nye kravene som et løft, både for kvaliteten vi leverer og for opplevelsen til de som får et krav mot seg.