Økonomisk årsrevy 2025: Uro, sektorvis krise og et forsiktig håp for 2026

2025 ble året der usikkerheten ble den nye normalen, men hvor norsk økonomi likevel viste en overraskende motstandskraft. Vi oppsummerer året som gikk og ser mot 2026 sammen med to av bransjens fremste eksperter, Per Fjærestad fra Creditsafe og Christian Aandalen fra Fair Group. Fasiten? En blanding av sektorvis krise, stabil inkassoutvikling og en generell holdning om å «sitte på gjerdet».

I en tid preget av komplekse makroøkonomiske bilder og geopolitisk uro, er det ofte vanskelig å trekke én samlet konklusjon for hele økonomien. Derfor har vi i denne utgaven av Credit Quarterly valgt en litt annen vri på vår årlige oppsummering. I stedet for å flette sammen svarene, lar vi denne gangen våre faste kommentatorer Per Fjærestad og Christian Aandalen få hver sin dedikerte plass til å utdype sine analyser. Dette gir oss muligheten til å dykke dypere ned i deres respektive fagfelt: risikovurdering og kredittdata fra Creditsafes perspektiv, og inkasso og gjeldsutvikling fra Fair Groups ståsted. Sammen tegner de et nyansert bilde av hvor vi har vært, og hvor vi kanskje er på vei.

Creditsafe: Når kaoset er forventet, men krisen uteblir

Per Fjærestad, daglig leder i Creditsafe Norge, ser tilbake på et år hvor de internasjonale overskriftene har skapt bølger, men hvor det norske næringslivet i stor grad har holdt seg flytende. Samtidig har store prisendringer rammet ulike grupper svært ulikt, og det store spørsmålet er hvor lenge vi blir sittende på gjerdet.

Den varslede uforutsigbarheten

Inngangen til 2025 var preget av store spørsmålstegn, særlig knyttet til den politiske utviklingen i USA og ringvirkningene av dette globalt. Ifølge Fjærestad har mange av antakelsene slått til, kanskje i enda større grad enn fryktet.

– Det har vært en utrolig uforutsigbarhet og mye usikkerhet gjennom hele året. Man kan trygt si at det kaoset som ble varslet, har vi også fått servert, sier Fjærestad. Likevel er han overrasket over hvor lite dette kaoset faktisk har materialisert seg i konkrete krisetall for norsk økonomi.

– Jeg er svært overrasket over at både verdensøkonomien, og ikke minst den norske økonomien, har klart seg såpass bra til tross for usikkerheten. Usikkerhet er vanligvis en stor negativ variabel i økonomien som kveler aktivitet, men vi har sett en imponerende motstandskraft.

Inflasjon – en gjennomsnittlig sannhet

Selv om inflasjonstallene for 2025 har vært mye diskutert, legger Fjærestad vekt på at disse kun viser et nasjonalt gjennomsnitt, og at variasjonen bak tallene er stor.

– Det er ikke til å legge skjul på at folk opplever inflasjon veldig ulikt. En stor del av prisveksten har kommet på matvarer og nødvendigheter, og det rammer de med lavest inntekt hardest, sier han.

For familier med stramt budsjett har den faktiske prisveksten vært langt høyere enn for dem som har en annen sammensetning av utgifter. Dermed skjuler gjennomsnittstallene at forskjellene har økt gjennom året.

En nasjon på gjerdet

Selv om vi ikke har sett et ras av konkurser på tvers av alle bransjer, merkes usikkerheten på en annen måte: Passivitet. Fjærestad beskriver en situasjon hvor beslutningstakere vegrer seg for å ta risiko.

– Det handler rett og slett om at vi sitter på gjerdet og venter. Usikkerheten har ikke ført til en kriseøkonomi i klassisk forstand, men den har ført til at vi tar det litt med ro. Vi ser en mangel på høy aktivitet og en lav investeringsvilje.Denne avventende holdningen har to ulike utslag. På den ene siden demper det veksten og innovasjonstakten. På den andre siden fungerer det som en brems på mislighold.

– Når man ikke tar risiko, reduserer man også sjansen for å feile stygt. Denne forsiktigheten har skapt en demper på misligholdstallene som vi kanskje ellers ville sett, forklarer han.

Bygg og anlegg i hardt vær

I konkurstallene ser vi stabile risikonivåer i markedet generelt. Til tross for at det er flest konkurser i den kriserammede bransjen bygg og anlegg er det faktisk her en nedgang i antall konkurser sammenlignet med 2024.

– Årsaken til dette er nok heller at vi sammenligner med svært høye tal i 2024 enn at bransjen er friskmeldt. Vi kan ikke se bort fra at vi igjen vil se en konkursøkning i denne sektoren, påpeker Fjærestad.

Bygg og anlegg er sektoren som har tatt støyten for rentehevinger og kostnadsvekst, og i 2026 mener Fjærestad at nøkkelen blir å følge nøye med på om smitten fra denne bransjen sprer seg, eller om resten av næringslivet fortsetter å stå imot presset.

Fair Group: Stabilitet i inkasso og bekymring for de unge

Christian Aandalen, daglig leder i Fair Group, rapporterer om et inkassoår som mot alle odds har vært preget av stabilitet. Men bak tallene lurer en bekymring for arbeidsmarkedet og en ny generasjon som sliter med å få fotfeste.

Ingen eksplosjon i inkassosaker

Gjennom 2025 har mange ventet på at rentebelastningen skulle knekke husholdningsøkonomien, men inkassotallene til Fair Group forteller en annen historie.

– Det har vært ganske stabilt gjennom hele året, vil jeg si. Jeg ser ingen store hopp i volumene, og jeg ser heller ikke for meg at det kommer noen dramatiske endringer neste år, sier Aandalen.

Han peker på renten som den viktigste driveren for 2026. Med signaler om rentenedgang, tror han at folk flest vil få litt bedre råd.

– Jeg tror at nordmenn generelt vil få en romsligere økonomi neste år. Vi forventer å fortsette den samme trenden som i år, med en ganske stabil utvikling i inkasso også i 2026. Det blir nok «business as usual» for de fleste av oss.

Full stopp i nybygg

Der Fjærestad ser konkurser i bygg og anlegg, ser Aandalen konsekvensene av ordretørke.

– Krisen er ganske enorm, egentlig. Det bygges ingenting mer enn det folk absolutt må kjøpe. Nyboligsalget har stoppet opp, og dette skaper ringvirkninger langt utover bare entreprenørene, sier han.Denne bråstoppen påvirker hele verdikjeden, fra arkitekter til håndverkere og leverandører av byggevarer. Aandalen frykter at selv om renten går ned, vil det ta tid før denne sektoren er tilbake på beina.

De unge betaler prisen

Det kanskje mest bekymringsfulle tegnet Aandalen ser ved inngangen til 2026, er ikke mislighold av lån, men mangelen på inntekt for de unge.

– Den kanskje største utfordringen nå er arbeidsledigheten blant de yngre. Vi ser det tydelig i søknadsbunkene våre, forteller han. Fair Group opplever en markant økning i jobbsøknader, selv til stillinger som krever lite erfaring.

– Nyutdannede sliter med å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Det er en stabil, men sakte voksende gruppe mennesker som får økonomiske problemer, og mange av disse er unge som står utenfor. Det hjelper lite med lavere rente på boliglånet hvis du ikke har en jobb eller en bolig, påpeker Aandalen.

Oppsummering: En balansegang inn i 2026

Når vi sammenfatter innsikten fra Creditsafe og Fair Group, trer det frem et bilde av en todelt økonomi ved inngangen til 2026.

På den ene siden har vi en makroøkonomi og et bredt næringsliv som har vist seg imponerende robust. Frykten for et bredt konkursras har ikke slått til, og inkassotallene holder seg stabile. Forventninger om rentenedgang gir grunn til forsiktig optimisme for både bedrifter og husholdninger.

Men bak gjennomsnittstallene skjuler det seg også store forskjeller. Som Fjærestad påpeker, har inflasjonstallene for 2025 i stor grad vært drevet av kraftig vekst i matvareprisene, mens andre priser har stått mer eller mindre i ro. Dette betyr at lavinntektsfamilier, som bruker en større andel av inntekten på mat og nødvendige varer, har opplevd en langt høyere reell inflasjon enn husholdninger med høyere inntekter og en mer variert pengebruk. Dermed har den økonomiske belastningen for mange vært betydelig større enn det snitt-tallene tilsier. Dette er det viktig å ha i bakhodet når vi vurderer både dagens situasjon og utsiktene for året vi har foran oss.

På den andre siden har vi så tydelige varsellamper. Bygg- og anleggsbransjen står i en dyp krise som ennå ikke er over. Samtidig ser vi tendenser til at arbeidsmarkedet strammer seg til for sårbare grupper, spesielt de unge.

Rådet fra både Fjærestad og Aandalen for 2026 er derfor enstemmig: Behold kontrollen. Selv om de mørkeste skyene ser ut til å drive forbi, er usikkerheten fortsatt stor nok til at man bør unngå å ta unødvendig høy risiko. Vi går inn i det nye året med lavere skuldre enn fryktet, men med øynene åpne for de utfordringene som ligger i randsonen av økonomien.